Hvorfor står alt som lån på Dine sider?

At basislånet vises som gjeld i starten, er ikke i seg selv et avslag på stipend. Lånekassen må først kontrollere opplysninger om deg og utdanningen. Pengedryssets forslag er å begynne med å identifisere hvilken del du venter på, i stedet for å tolke hele gjeldsbeløpet som endelig.

  • Vedtaket om lån og stipend viser hvilke lånedeler du har fått. Ikke bruk 40 prosent på alle lån og tillegg samlet.
  • Inntekt og formue for 2026 kontrolleres etter at skatteoppgjøret er tilgjengelig i 2027.
  • Beståtte studiepoeng og eventuell grad må også være registrert.
  • Et omgjøringsvedtak kan gjelde én del av lånet. Gradsomgjøringen kan komme senere.

Søk for studieåret, men følg fristene for hvert semester

For 2026–2027 er basislånet 15 488 kroner per måned ved fulltidsstudier. Du må søke på nytt hvert studieår. Lånekassen opplyser at fristen er 15. november 2026 for hele året eller bare høstsemesteret, og 15. mars 2027 hvis du bare søker for vårsemesteret. Søk gjerne når studieplassen er klar, fordi en innvilget søknad ikke alene er nok til å starte utbetalingen.

  • Signer avtalen om lån og stipend med BankID og registrer et gyldig kontonummer.
  • Ved offentlig universitet eller høgskole må semesteravgiften være betalt, og du må være meldt opp til fag og undervisning.
  • Ved privat høgskole må du normalt ha signert kontrakt med lærestedet.
  • De fleste får utbetaling den 15. i måneden når alt er i orden.
  • I søknaden kan du velge bare den delen som kan bli stipend, eller også resten av basislånet. Les vedtaket for å se hva du faktisk har valgt.

Tre hovedvilkår styrer omgjøringen

Inntil 40 prosent av basislånet kan bli stipend, men omgjøringen er ikke automatisk garantert. Lånekassen kontrollerer om du var borteboer, om du besto utdanningen du fikk støtte til, og om inntekt og nettoformue var under grensene. Et avvik kan redusere den delen som blir stipend uten at selve utbetalingen av basislånet var feil.

  • Bosted: hovedregelen er at du må ha vært borteboer i støtteperioden. Ekteskap, barn du bor sammen med og en selvstendig boenhet kan gi særregler; sjekk Lånekassens definisjon.
  • Utdanningsresultat: du må bestå studiepoeng eller utdanning tilsvarende støtten du fikk.
  • Grad: ved universitet og høgskole krever de siste 25 prosentpoengene normalt fullført grad. Enkelte videreutdanninger er også omfattet.
  • Inntekt og formue: tallene hentes fra skatteoppgjøret og vurderes for hvert kalenderår.
  • Ligger du litt over en beløpsgrense, reduseres stipendet gradvis. Det forsvinner ikke nødvendigvis i sin helhet.

Hvor mye kan du tjene i 2026?

Start med antall måneder du har støtte i kalenderåret, ikke lengden på studieåret. Arbeidsinntekten vurderes før skatt. Grensene nedenfor gjelder 2026 og er kontrollert 11. oktober 2026. De avgjør ikke alene om du får stipend; de øvrige vilkårene gjelder også.

  • I 2026 er inntektsgrensen 234 821 kroner når du får støtte i mer enn sju måneder av kalenderåret.
  • Har du støtte i sju måneder eller mindre i 2026, er inntektsgrensen 587 053 kroner.
  • Formuesgrensen i 2026 er 534 225 kroner for ugifte.
  • For gifte og samboere med felles barn er den felles formuesgrensen 1 026 024 kroner i 2026.
  • Enkelte trygdeytelser har egne grenser. Bruk Lånekassens kalkulator og les hvilken inntektstype som gjelder for deg.

Studieåret går over to inntektsår

En vanlig feil er å sammenligne inntekten fra august til juni med én årsgrense. Pengedryssets forslag er i stedet å lage én linje for 2026 og én for 2027: kalenderår, støttemåneder, årsinntekt og riktig grense. Da blir det synlig at samme studieår kan vurderes etter to ulike grenser.

  • Bare høststøtte i 2026: tell månedene i 2026. Ved sju eller færre måneder brukes den høyere inntektsgrensen for 2026.
  • Støtte både vår og høst 2026: legg sammen månedene i kalenderåret, også om de tilhører forskjellige studieår.
  • Arbeid før studiestart: inntekten fra tidligere i kalenderåret inngår også i kontrollen.
  • Støtte i 2027: bruk grensene for 2027. Ikke kopier 2026-beløpene til neste års budsjett.

Feriepenger og kapitalinntekter kan også telle med

Bruk ikke bare summen av de vanlige månedslønningene når du sjekker inntekten. Lånekassens regelverksforklaring omfatter skattepliktig arbeidsinntekt, inkludert feriepenger, skattbare trygde- og pensjonsytelser og kapitalinntekter. Noen inntekter har unntak, og enkelte trygdeytelser har lavere grenser.

  • Kontroller inntekt for hele kalenderåret mot skatteoppgjøret, ikke bare det som kom inn på konto mens du studerte.
  • Renteinntekter fra BSU holdes utenfor inntektskontrollen, men BSU-sparing som inngår i formuen, regnes med i formueskontrollen.
  • Nettoformue er ikke det samme som banksaldo. Bruk formuen i skatteoppgjøret og kontroller eventuelle dokumenterbare unntak.
  • Mottar du Nav-ytelser, avklar hvilken grense som gjelder for akkurat ytelsen. Ikke legg arbeidsinntektsgrensen til grunn for alle ytelser.

Regneeksempel: 10 000 kroner over inntektsgrensen

Dette er et tenkt eksempel laget av Pengedrysset, ikke et vedtak. En student har støtte i elleve måneder i 2026 og 244 821 kroner i relevant årsinntekt. Vi forutsetter at øvrige vilkår er oppfylt, at formue og trygd ikke gir ytterligere reduksjon, og at den mulige stipenddelen er stor nok til at hele inntektsreduksjonen får virkning.

  • Årsinntekt: 244 821 kroner. Inntektsgrense for 2026: 234 821 kroner.
  • Inntekt over grensen: 244 821 minus 234 821 = 10 000 kroner.
  • Lånekassens formel: inntekt over grensen × 5 prosent × antall støttemåneder.
  • I eksemplet: 10 000 × 0,05 × 11 = 5 500 kroner mindre stipend.
  • Dette er reduksjonen, ikke størrelsen på sluttstipendet. Resten av vurderingen må fortsatt stemme.
  • Samme inntekt ved bare fem støttemåneder i 2026 er under grensen på 587 053 kroner. Ikke bruk grensen for elleve måneder i det tilfellet.

Hvorfor ble bare 15 prosent gjort om til stipend?

Fra studieåret 2025–2026 er mulig omgjøring ved universitet og høgskole delt i to. Beståtte studiepoeng kan gi omgjøring av 15 prosent av basislånet. For å få de siste 25 prosentpoengene må du fullføre en grad. Et bestått årsstudium eller enkeltemner er derfor ikke nødvendigvis nok til full omgjøring, selv om alle eksamenene er bestått.

  • Tar du en grad: kontroller at lærestedet har rapportert selve graden, ikke bare studiepoengene.
  • Tar du årsstudium eller enkeltemner: planlegg med at normalt bare 15 prosent kan bli stipend.
  • Bytter du grad eller lærested: sjekk hvordan emnene inngår i graden, og om Lånekassen mangler resultatrapportering.
  • Blir du forsinket: omgjøring kan komme senere dersom du henter inn studiepoengene.
  • Tilleggslån og andre støttekomponenter følger egne regler. Ikke bruk 40 prosent på hele beløpet du har mottatt uten å kontrollere vedtaket.
  • Enkelte videreutdanninger, blant annet PPU, kan gi gradsomgjøring selv om de ikke leder til en vanlig grad. Kontroller den offisielle listen.

Når blir lånet gjort om til stipend?

De fleste får ordinær omgjøring om sommeren året etter utbetalingsåret, når inntekt og formue er kontrollert. Lån utbetalt i 2026 vurderes dermed normalt i 2027. Men gradsomgjøring skjer først året etter at graden er bestått. Et studieår midt i en bachelor gir derfor ikke nødvendigvis full omgjøring sommeren etter.

  • Skill kontrollåret for inntekten fra året du fullfører graden.
  • Se i vedtaket om beløpet er omgjøringslån eller gradsomgjøringslån.
  • For studier i Norge hentes utdanningsresultater normalt fra lærestedet. Følg opp hvis opplysninger mangler.
  • Hel grad i utlandet har en annen dokumentasjonsflyt: Lånekassen opplyser at omgjøring skjer etter at vitnemål er sendt inn når utdanningen er ferdig.
  • Bruk status på Dine sider for din sak. Sommer er et vanlig tidspunkt, ikke en garanti for en bestemt dato.

Lag ditt eget kontrollark før vedtaket kommer

Du trenger ikke beregne det endelige stipendet selv, men en enkel oversikt gjør det lettere å oppdage feil og unngå overraskelser. Del støtten etter kalenderår og noter hvilke vilkår som var oppfylt i hver periode. Ikke legg inn personopplysninger i tilfeldige nettjenester; bruk gjerne et privat dokument eller Lånekassens egne verktøy.

  • Støtte: noter hvilke måneder i 2026 og 2027 du fikk basislån, og hvilken studiebelastning vedtaket bygger på.
  • Bosted: noter datoene du bodde borte, flyttet hjem eller endret bolig, og ta vare på relevante betalingsspor eller leieavtale.
  • Resultat: sammenlign studiepoeng og fullført grad med perioden du fikk støtte til.
  • Inntekt: vurder hele kalenderåret, inkludert arbeid før studiestart og inntekter som kommer sent på året.
  • Formue: bruk nettoformuen i skatteoppgjøret, ikke bare saldoen på én konto.
  • Vedtak: skill mellom ordinært lån, omgjøringslån og eventuelle tilleggslån.

Kontroller omgjøringsvedtaket i riktig rekkefølge

Når omgjøringsvedtaket kommer, bør du først sjekke faktagrunnlaget og deretter beløpet. Hvis Lånekassen mangler en grad, har registrert feil bostatus eller bruker feil støtteperiode, hjelper det lite å diskutere sluttbeløpet før opplysningene er rettet. Vedtaket opplyser hvordan og innen hvilken frist du kan klage.

  • Er riktig kalenderår og riktig antall støttemåneder brukt?
  • Er du registrert som borteboer i de periodene du faktisk bodde borte?
  • Er alle beståtte studiepoeng og eventuell fullført grad rapportert?
  • Stemmer inntekt og nettoformue med skatteoppgjøret?
  • Er reduksjonen knyttet til inntekt, formue, trygd, bosted, studieprogresjon eller manglende grad?
  • Gjelder beløpet bare omgjøringsdelen av basislånet, eller har du blandet inn en lånedel som ikke kan bli stipend?

Velg neste steg etter hva du faktisk lurer på

En forsinket utbetaling, en redusert stipendandel og en regning etter studiene er tre ulike spørsmål. Finn først hvilket dokument problemet gjelder: utbetalingsplan, omgjøringsvedtak eller betalingsplan. Det er også forskjell på omgjøring av basislån og senere gjeldssletting i distriktskommuner; ikke bland vilkårene for de to ordningene.

  • Venter du på penger? Kontroller utbetalingsvilkårene, ikke omgjøringsreglene.
  • Venter du på stipend? Bruk kontrollisten over og se hvilken lånedel vedtaket gjelder.
  • Har du fått første regning? Les om tilbakebetaling og eventuelle betalingslettelser.