For hvem?
Privat
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand, opplæring og enkelte avlastningstiltak på. Formålet er at personer med et langvarig og stort assistansebehov skal kunne styre hvem som hjelper, når hjelpen gis og hva assistentene gjør innenfor vedtaket. BPA er ikke en ekstra kontantytelse eller et eget tillegg til tjenestetimene.
Guide
Usikker på hvor du skal begynne?
Les en kort guide først hvis du vil se hvordan denne ordningen henger sammen med frister, dokumentasjon og andre muligheter.
Kort fortalt
Dette er det viktigste å sjekke
Hva kan du få?
Tjeneste organisert som assistansetimer
Frist
Løpende
Behandling
Varierer. Kommunen må kartlegge behov, organisering, arbeidslederrolle og forsvarlighet.
Utbetaling
Gis som organisert tjeneste etter vedtak.
Penger og vilkår
Hvor mye kan du få?
BPA gis som et kommunalt vedtak om tjenester og timer, ikke som en fri pengeutbetaling. Vedtaket fastsetter hvilke behov som dekkes og omfanget. Den lovfestede timeretten avgjør organisasjonsformen, men gir ikke automatisk flere tjenestetimer enn det kommunen vurderer som nødvendig og forsvarlig.
Viktigste krav
Sjekk dette først
Den lovfestede retten til BPA gjelder som hovedregel personer under 67 år med et assistansebehov som varer utover to år og er minst 32 timer per uke. Ved minst 25 timer per uke kan du også ha rett, med mindre kommunen dokumenterer at BPA vil gi vesentlig økt kostnad sammenlignet med andre tjenester. Retten kan omfatte avlastning for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Utenfor disse grensene må kommunen fortsatt vurdere behovet for nødvendige tjenester og om BPA er en hensiktsmessig organisering.
Dokumentasjon
Ha dette klart
En ukeoversikt med oppgaver, tidspunkt, varighet og behov for fleksibilitet, beskrivelse av funksjon og deltakelsesbehov, opplysninger om eksisterende tjenester og udekkede behov, og en plan for hvordan arbeidslederrollen kan ivaretas. Relevante opplysninger fra helsepersonell, skole, arbeid eller andre tjenester kan brukes når de forklarer funksjon og hjelpebehov.
Søknadsprosess
Slik går du frem
Søk kommunen og beskriv først hvilke oppgaver du trenger personlig assistanse til, når de oppstår og hvor mange timer de tar gjennom en vanlig uke. Forklar deretter hvorfor brukerstyring er viktig for hverdagen, og hvordan arbeidslederrollen kan ivaretas av deg eller med bistand. Be kommunen skille mellom vurderingen av nødvendig tjenesteomfang og vurderingen av om tjenestene skal organiseres som BPA.
Gjør listen brukbar
Lag en avkryssbar dokumentasjonsliste
Start med forslag tilpasset målgruppen og temaet for denne ordningen. Legg deretter inn de konkrete kravene fra den offisielle siden.
Se forskjellene
Sammenlign med en annen ordning
Denne ordningen er fylt inn for deg. Velg selv ordningen du vil holde den opp mot, og se målgruppe, vilkår, dokumentasjon, behandling og utbetaling side om side.
Sjanse og innsats
Hvor krevende er det?
To vurderinger blandes ofte sammen: hvor mye personlig assistanse du trenger, og om denne hjelpen skal organiseres som BPA. Timegrensene på minst 32 timer, eller minst 25 timer med kostnadsforbehold, gjelder den lovfestede retten til BPA som organisasjonsform. Et lavere timebehov betyr ikke automatisk at du ikke kan få personlig assistanse eller at kommunen er avskåret fra å tilby BPA.
Kontroll og etterprøvbarhet
Kontrollpunkter og røde flagg
Kontroller at vedtaket skiller mellom tjenesteomfang og organisasjonsform, bruker riktig timegrunnlag og forklarer hvilke oppgaver som er tatt med eller holdt utenfor. Vedtaket skal være skriftlig, begrunnet og opplyse om klagerett og klagefrist. Sammenlign senere faktisk leverte timer og oppgaver med vedtaket, og meld vesentlige endringer i behovet.
Slik melder du fra om mulig misbruk