StatligMiljødirektoratetTilskudd

Klimasats delfinansierer politisk forankrede kommunale tiltak som kutter norske klimagassutslipp eller gir varig omstilling til et lavutslippssamfunn. Støtten må være utløsende, kommunen må bidra med egne midler eller arbeidstid, og prosjektet konkurrerer på klimaeffekt, kostnadseffektivitet og gjennomførbarhet.

Kort fortalt

Dette er det viktigste å sjekke

For hvem?

Kommune

Hva kan du få?

Vanligvis inntil 50–75 prosent, med egne grenser per tiltakstype

Frist

Nye 2026-frister: 15. september eller 15. oktober etter kategori

Behandling

Den ordinære 2026-runden ble i hovedsak behandlet innen utgangen av mars og resten i april. Behandlingstid for høstutlysningene følger de enkelte utlysningene. Miljødirektoratet kan be om utfyllende opplysninger.

Utbetaling

Utbetaling skjer etter vilkårene i tilsagnsbrevet og kan knyttes til framdrift eller godkjent sluttrapport. Kommunen må dokumentere faktiske kostnader, finansiering og klimaresultat. Ubrukte eller feil anvendte midler kan kreves tilbake.

Penger og vilkår

Hvor mye kan du få?

Støtte kan normalt dekke inntil 75 prosent av merkostnaden for en klimavennlig anskaffelse og inntil 50 prosent av et helt klimagassreduserende tiltak. Ordinær Klimasats-søknad hadde i hovedrunden minste søkesum 200 000 kroner og maksimum 8 millioner. Forprosjekt hadde 200 000–400 000 kroner. Nye høstutlysninger har egne beløpsgrenser som må sjekkes i hvert skjema.

Viktigste krav

Sjekk dette først

Kommuner, fylkeskommuner, Longyearbyen lokalstyre og kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 9 kan søke. Kommunale aksjeselskaper og interkommunale selskaper kan ikke søke direkte. Tiltaket må kutte utslipp eller fremme lavutslippsomstilling, være politisk forankret og ikke allerede fullfinansiert eller direkte lovpålagt. Kommunen må bidra med egeninnsats.

Dokumentasjon

Ha dette klart

Politisk forankring, prosjektbeskrivelse, utslippsberegning med forutsetninger og levetid, referansealternativ, kostnads- og merkostnadsberegning, budsjett, finansieringsplan, egeninnsats, anskaffelses- eller gjennomføringsplan og milepæler. Samarbeid og eventuell annen offentlig støtte må beskrives.

Søknadsprosess

Slik går du frem

Den ordinære 2026-runden med frist 17. desember 2025 er avsluttet, men Miljødirektoratet har nye utlysninger høsten 2026. Velg riktig kategori i søknadssenteret og kontroller egen frist: nullutslippsmaskiner og -kjøretøy 15. september, samarbeid mellom minst tre kommuner 15. oktober og Sirkulærsats 15. oktober. Dokumenter politisk vedtak, referansealternativ, utslippsberegning, kostnader, finansiering, framdrift og hvorfor støtten er utløsende.

Gjør listen brukbar

Lag en avkryssbar dokumentasjonsliste

Start med forslag tilpasset målgruppen og temaet for denne ordningen. Legg deretter inn de konkrete kravene fra den offisielle siden.

Åpne dokumentlisten

Se forskjellene

Sammenlign med en annen ordning

Denne ordningen er fylt inn for deg. Velg selv ordningen du vil holde den opp mot, og se målgruppe, vilkår, dokumentasjon, behandling og utbetaling side om side.

Sammenlign side om side

Sjanse og innsats

Hvor krevende er det?

Klimasats krever en konkret og etterprøvbar klimaeffekt. Klimatilpasning, naturtiltak, generell planlegging, klimaregnskap, ordinær drift og lovpålagte tiltak hører normalt ikke inn. Søker må beregne et realistisk fossil- eller standardalternativ og vise at prosjektet ikke ville blitt gjennomført likt uten støtte.

Kontroll og etterprøvbarhet

Kontrollpunkter og røde flagg

Velg riktig utlysning og bruk bare støtteberettigede merkostnader. Samme kostnad kan ikke få dobbel offentlig finansiering. Dokumenter anskaffelse, utslippsresultat og endringer. Prosjektet må følge tilsagnets frist og rapporteringskrav; drift etter etablering dekkes normalt ikke.

Slik melder du fra om mulig misbruk

Finn lignende ordninger

Temaer

MiljødirektoratetKlimaKommuneUtslippskutt

Neste steg

Sjekk alltid offisiell side før du søker

Pengedrysset gir en forenklet oversikt, men Miljødirektoratet er kilden som gjelder for frister, satser og krav.

Åpne offisiell informasjon
Kilde: MiljødirektoratetSist sjekket: 2026-07-22Redaksjonelt ansvar: Thomas Staal