Skillet er penger ut mot tid brukt

Den raskeste sorteringen er å spørre hva som faktisk koster deg noe. Betaler du for noe du ellers ikke ville betalt for, peker det mot grunnstønad. Er det noen som bruker timer på å hjelpe deg med stell, spising eller tilsyn, peker det mot hjelpestønad. Ingen av dem er en generell støtte fordi du er syk, og diagnosen alene avgjør ikke.

  • Grunnstønad: nødvendige ekstrautgifter som skyldes den medisinske tilstanden.
  • Hjelpestønad: privat pleie og tilsyn til personlige gjøremål som andre ikke trenger hjelp til.
  • Begge krever at behovet varer i to til tre år eller mer.
  • Begge krever medlemskap i folketrygden.
  • Du kan søke og motta begge samtidig når vilkårene for hver av dem er oppfylt.

Grunnstønad har seks satser, og du må nå den laveste

Grunnstønad utbetales etter faste satser, ikke som refusjon av det du faktisk betalte. Hvilken sats du får avhenger av hvor store de nødvendige ekstrautgiftene er. Ligger utgiftene under sats 1, gis det ikke grunnstønad. NAV opplyser at satsene gjelder fra 1. januar 2024 og er uendret i 2025 og 2026.

  • Sats 1: 752 kroner per måned, 9 024 kroner per år.
  • Sats 2: 1 146 kroner per måned, 13 752 kroner per år.
  • Sats 3: 1 502 kroner per måned, 18 024 kroner per år.
  • Sats 4: 2 212 kroner per måned, 26 544 kroner per år.
  • Sats 5: 2 997 kroner per måned, 35 964 kroner per år.
  • Sats 6: 3 744 kroner per måned, 44 928 kroner per år.
  • Det trekkes ikke skatt, og det gis ikke feriepenger på grunnstønad.

Dette regnes som ekstrautgifter, og dette gjør det ikke

Grunnstønad dekker bestemte utgiftstyper. Den viktigste avgrensningen overrasker mange: medisiner dekkes ikke av grunnstønad. Utgifter til legemidler hører til andre ordninger, som blå resept. Kan du ikke sammenligne med tidligere utgifter, ser NAV på hva andre bruker til samme formål.

  • Drift av tekniske hjelpemidler, for eksempel strøm til elektrisk seng eller rullestol, batterier til høreapparat, cochleaimplantat og trygghetsalarm.
  • Nødvendige ekstrautgifter til transport, eller til drift av bil, som skyldes tilstanden.
  • Godkjent førerhund, og godkjent servicehund, der servicehund gir grunnstønad etter sats 3.
  • Spesialdiett der en spesialist har stilt diagnosen og beskrevet dietten.
  • Ekstra slitasje eller hyppig vasking av klær, sengetøy, sko og støvler.
  • Ikke dekket: medisiner. Madrasser, dyner, puter, håndklær og kluter regnes heller ikke som klær eller sengetøy.

Diett og diagnose: noen tilstander gir faste satser

For enkelte diagnoser slipper du å dokumentere de faktiske merutgiftene. NAV nevner cøliaki og cystisk fibrose som eksempler på sykdommer som gir rett til grunnstønad etter faste satser uten krav om dokumentasjon av ekstrautgiftene. Andre intoleranser står uttrykkelig utenfor.

  • Melkeintoleranse, laktoseintoleranse og glutenintoleranse uten cøliaki gir ikke rett til grunnstønad.
  • Barn under 18 år med hyperkinetiske forstyrrelser, for eksempel ADHD med hyperaktivitet, får sats 1 for klesslitasje uten å dokumentere utgiftene.
  • De medisinske opplysningene må beskrive hyperaktiv atferd. Diagnosekode alene er ikke nok.
  • Grunnstønad til klesslitasje ved hyperkinetiske forstyrrelser opphører når barnet fyller 18 år.
  • For voksne med ADHD opplyser NAV at praksis fra Trygderetten er at slik stønad sjelden gis. Du må da søke og dokumentere utgiftene.

Hjelpestønad krever at en privatperson gjør jobben

Hjelpestønad forutsetter at pleien og tilsynet utføres av privatpersoner. Det kan være ektefelle, barn, foreldre, fosterforeldre, slektninger, naboer eller andre. Dekkes behovet av offentlige tjenester, faller grunnlaget bort. NAV er tydelig på at dette gjelder selv om du betaler egenandel til kommunen for tjenesten.

  • Omfattet: tilsyn, hjelp til personlig stell og hygiene, hjelp til å spise, og stimulering, opplæring og trening.
  • Ikke omfattet: praktisk hjelp som matlaging, rydding, vasking og innkjøp.
  • Ikke omfattet: behov som dekkes av hjemmesykepleie eller andre offentlige instanser.
  • Ikke omfattet: behandling hos profesjonelle tjenesteytere som terapeuter.
  • NAV legger til grunn at familien gir noe ubetalt hjelp, og tar hensyn til det i vurderingen.

For voksne stopper hjelpestønaden på sats 1

Dette er et punkt det er verdt å forstå før du bygger forventninger. Utgiftene til pleie og tilsyn må minst tilsvare sats 1, som er 1 346 kroner per måned. NAV opplyser at beløpet er ment å dekke to til to og en halv time privat hjelp per uke, og at sats 1 er det høyeste beløpet som utbetales til personer over 18 år. Forhøyet hjelpestønad er en egen ordning som bare gjelder barn.

  • Sats 1: 1 346 kroner per måned, 16 152 kroner per år, gjeldende fra 1. januar 2024.
  • Forhøyet hjelpestønad kan vurderes når barnets pleie- og tilsynsbehov er vesentlig større enn ordinær hjelpestønad dekker.
  • Barn kan ha rett til hjelpestønad også under sykehusopphold.
  • Det trekkes ikke skatt, og det gis ikke feriepenger.
  • Kontroller satsen mot NAV før du regner på den, siden satsene er oppgitt med virkning fra 2024.

Hjelpestønad og omsorgsstønad henger sammen

Her ligger en fallgruve for familier. Omsorgsstønad er en kommunal ordning, mens hjelpestønad kommer fra NAV. Får barnet hjelpestønad samtidig som den som pleier mottar omsorgsstønad, kan kommunen redusere omsorgsstønaden med et like stort beløp som hjelpestønaden. Kommunen kan også kreve at du har søkt hjelpestønad før de vurderer omsorgsstønad.

  • Du kan søke omsorgsstønad samtidig som du søker hjelpestønad.
  • Regn ikke de to beløpene som noe som legges oppå hverandre i sin helhet.
  • Be kommunen forklare skriftlig hvordan hjelpestønaden er hensyntatt i vedtaket om omsorgsstønad.
  • Pleie- og omsorgsopptjening til pensjon er en tredje, egen ordning.

Dokumenter utgiftene i minst tre måneder

For grunnstønad er kvitteringer over tid det som gjør en søknad vurderbar. NAV oppgir at du som regel må dokumentere ekstrautgiftene med kvitteringer for minimum tre måneder, og at du må spesifisere hva som er kjøpt og hvorfor det ble kjøpt nytt. Det holder ikke å oppgi en månedlig sum du tror stemmer.

  • Slitasje på klær og sengetøy: kvitteringer, eventuelt oversikt over sannsynlige løpende ekstrautgifter.
  • Drosjebruk: kvitteringer for minimum tre måneder.
  • I søknaden oppgir du hvilken lege som behandler deg eller barnet, med adresse. Du trenger ikke selv sende inn legeopplysningene.
  • For hjelpestønad skal pleieforholdet som hovedregel være på plass før du søker. Har du dårlig råd, kan NAV godta at det starter samtidig med første utbetaling.

Regn med lang behandlingstid, og planlegg etter det

Begge ordningene har lang saksbehandlingstid, og de er ikke like. NAV oppgir fire måneder for søknad om grunnstønad og seks måneder for søknad om hjelpestønad. Det betyr at en søknad du sender nå kan bli avgjort et halvt år fram i tid. Legg ikke en økonomisk plan som forutsetter rask utbetaling.

  • Grunnstønad: NAV oppgir fire måneders forventet behandlingstid for søknad.
  • Hjelpestønad: NAV oppgir seks måneders forventet behandlingstid for søknad.
  • Klage til NAV-enheten: 13 uker for begge ordningene.
  • Manglende dokumentasjon forlenger behandlingen. Send alt du har fra starten.

Meldeplikten fortsetter etter vedtaket

Begge stønadene bygger på et behov som kan endre seg, og NAV kan varsle at saken skal vurderes på nytt. Da er det bedre å ha meldt fra selv enn å bli kontrollert i etterkant. Utbetalingen skjer månedlig for begge ordningene.

  • Meld fra om endringer i helsetilstand, i utgiftene eller i pleieforholdet.
  • Meld fra hvis du planlegger å flytte eller oppholde deg i utlandet.
  • Får du brev om ny vurdering, finnes et eget svarskjema hos NAV.
  • Grunnstønad har ingen aldersgrense, men transportutgifter dekkes ikke hvis funksjonsevnen ble nedsatt etter at du fylte 70 år.