Kravet gjelder inntektsevnen, ikke diagnosen

Uføretrygd forutsetter at inntektsevnen er varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade, og at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak som hovedregel er forsøkt. Kravet til hvor mye inntektsevnen må være redusert avhenger av hvor du kommer fra i systemet.

  • Hovedregel: minst 50 prosent redusert inntektsevne.
  • Kommer du fra arbeidsavklaringspenger: minst 40 prosent redusert inntektsevne.
  • Har du jobbet mer enn 50 prosent etter at du fylte 26 år, oppgir NAV at du må søke før du fyller 36 år.
  • Har du jobbet mindre enn 50 prosent, er det ikke noe krav til når du må søke.
  • Diagnose alene avgjør ikke. Det er virkningen på arbeidsevnen som vurderes.

Slik beregnes beløpet

Uføretrygd er 66 prosent av gjennomsnittet av din pensjonsgivende inntekt de tre beste av de fem siste årene før du ble syk eller skadet. Inntekt fra tidligere år justeres opp til dagens verdi. NAV oppgir at du ved 100 prosent uføregrad kan få mellom 318 023 og 540 734 kroner i året før skatt. Har du hatt lav eller ingen inntekt, sikrer minstesatsene et gulv.

  • Ordinær sats, lever sammen med ektefelle, partner eller samboer: 2,329 G, som er 318 023 kroner per år.
  • Høy sats, enslig uføretrygdet: 2,529 G, som er 345 332 kroner per år.
  • Ung ufør, ordinær sats: 2,709 G, som er 369 911 kroner per år.
  • Ung ufør, høy sats for enslig: 2,959 G, som er 404 048 kroner per år.
  • Satsene gjelder fra 1. mai 2026 og følger grunnbeløpet, som er 136 549 kroner.
  • Uføretrygd skattlegges som vanlig lønnsinntekt. Det trekkes ikke skatt i juni, og halv skatt i desember.

Ung ufør vurderes automatisk

Blir du ufør tidlig i livet, har du ikke hatt mulighet til å tjene opp et vanlig inntektsgrunnlag. Rettigheter som ung ufør gir da en høyere minstesats. Dette er verdt å vite: NAV opplyser at du ikke trenger å søke om rettigheten særskilt, fordi saksbehandleren alltid skal vurdere om vilkårene er oppfylt.

  • Rettigheten gir en høyere minstesats enn den ordinære.
  • Vilkårene vurderes av saksbehandler uten egen søknad fra deg.
  • Har du rettigheter som ung ufør, opplyser NAV at uføretrygden kan bli redusert hvis du flytter til utlandet. Det gjelder også flytting til et EØS-land.
  • Spør likevel om vurderingen er gjort hvis vedtaket ikke nevner den, og bruk klagefristen hvis du mener grunnlaget er feil.

Inntektsgrensen er stedet folk går i baret

Du kan arbeide ved siden av uføretrygden. Men det finnes en grense for hvor mye du kan tjene per kalenderår før utbetalingen reduseres. Ved 100 prosent uføretrygd er grensen 0,4 G, som er 54 620 kroner. Har du gradert uføretrygd, er grensen individuell: 0,4 G pluss den inntekten som ble lagt til grunn ved siden av uføretrygden, oppjustert til dagens nivå.

  • Du finner din egen inntektsgrense ved å logge inn i NAVs inntektsplanlegger.
  • For hver krone over grensen trekkes en prosent lik kompensasjonsgraden din fra uføretrygden.
  • Du beholder uføregraden din selv om utbetalingen blir lavere.
  • Har du varig tilrettelagt arbeid, oppgir NAV at inntektsgrensen er lik grunnbeløpet, altså 136 549 kroner.
  • Uføregrad på 50 prosent eller mer gir rett til honnørkort, og retten mistes ikke ved inntekt ved siden av.
  • Får du varig lønnsøkning som ansatt, kan du søke om økt inntektsgrense. Arbeidsgiver må bekrefte at økningen ikke skyldes større stilling, ekstravakter eller overtid.

Inntektstaket er en hardere grense enn inntektsgrensen

De to begrepene blandes lett, men konsekvensen er svært forskjellig. Inntektsgrensen reduserer utbetalingen gradvis. Inntektstaket fjerner den. NAV oppgir at inntektstaket er 80 prosent av inntekten du hadde før du ble ufør, oppjustert til dagens verdi. Tjener du mer enn taket i et kalenderår, har du ikke rett til utbetalt uføretrygd det året, og trygd du har mottatt må betales tilbake.

  • Overskrider du inntektsgrensen: lavere utbetaling.
  • Overskrider du inntektstaket: ingen utbetaling for året, og tilbakebetaling av det du har fått.
  • Regn i kalenderår, ikke i måneder. En stor engangsutbetaling sent i året kan velte hele årsregnskapet.
  • Meld fra til NAV før inntekten øker, ikke etter.

Barnetillegget er behovsprøvd mot familiens inntekt

Forsørger du barn under 18 år, kan du ha rett til barnetillegg på inntil 0,4 G per barn per år, som er 54 620 kroner. Tillegget er behovsprøvd, og dette er viktig: for felles barn regnes begge foreldres inntekt med. Overstiger inntekten fribeløpet, reduseres tillegget med 50 prosent av det overskytende.

  • Særkullsbarn: fribeløpet er 3,1 G, som er 423 302 kroner, og bare din inntekt teller.
  • Felles barn: fribeløpet er 4,6 G, som er 628 125 kroner, og begge foreldres inntekt teller.
  • Fribeløpet øker med 0,4 G, altså 54 620 kroner, for hvert ekstra barn.
  • Har du ikke full trygdetid, blir både barnetillegget og fribeløpene lavere.
  • Tillegget gis tidligst fra måneden etter fødsel og opphører senest måneden etter at barnet fyller 18 år.
  • Oppholder barnet seg utenfor Norge, EØS eller avtaleland i mer enn 90 dager i en tolvmånedersperiode, faller retten bort.
  • Barnetillegg må søkes særskilt etter at uføretrygden er innvilget. NAV oppgir fire måneders behandlingstid.

Etteroppgjøret kommer hver høst

Uføretrygden beregnes ut fra forventet inntekt. Når skatteoppgjøret er klart, kontrollerer NAV hva du faktisk tjente. Viser oppgjøret en annen inntekt enn den som ble lagt til grunn, gjøres en ny beregning for året. Har du fått for lite, etterbetales det. Har du fått for mye, må det betales tilbake. Dette er den vanligste kilden til uventede krav.

  • Etteroppgjøret gjelder uføretrygd, barnetillegg og gjenlevendetillegg.
  • Feriepenger opptjent fra lønn og sykepenger før uføretrygden ble innvilget kan holdes utenfor. Du må selv gi beskjed, men trenger ikke sende dokumentasjon.
  • Mener du inntektsopplysningene i skatteoppgjøret er feil, må du kontakte Skatteetaten, ikke NAV.
  • Har du gjeld som Skatteetaten krever inn, kan en etterbetaling gå til å dekke gjelden.
  • Sett av en buffer hvis du har variabel inntekt ved siden av trygden.

Kontrollpunkter i vedtaket

Et uføretrygdvedtak inneholder flere tall som styrer økonomien din i årene som kommer. Det er verdt å lese dem før du planlegger. Feil i grunnlaget blir vanskeligere å rette opp senere, og klagefristen står i vedtaket.

  • Hvilke tre av de fem siste årene er brukt som beregningsgrunnlag?
  • Er inntekten fra tidligere år oppjustert til dagens verdi?
  • Hvilken uføregrad er fastsatt, og hvilken inntekt ved siden av er lagt til grunn?
  • Hva er din inntektsgrense, og hva er inntektstaket?
  • Er trygdetiden riktig, siden den påvirker både trygden og barnetillegget?
  • Er rettigheter som ung ufør vurdert, dersom uførheten oppsto tidlig?

Meldeplikten er løpende

Uføretrygd er en langvarig ytelse, og NAV bygger beregningen på opplysninger som endrer seg. Å melde fra selv er både en plikt og den enkleste måten å unngå tilbakebetalingskrav. Endringer i familie og bosted kan påvirke både trygd og tillegg.

  • Meld fra om endret inntekt, også for ektefelle eller samboer når du har barnetillegg for felles barn.
  • Meld fra om endret sivilstatus og adresse. Skatteetaten skal også varsles.
  • Meld fra om opphold eller flytting til utlandet, siden både trygd og barnetillegg kan påvirkes.
  • NAV har opplyst om feil i virkningstidspunkt for enkelte som gikk fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd mellom 2010 og 2021. Gjelder det deg, er det verdt å kontrollere saken.