Velg etter grunnen til fraværet

Den enkleste sorteringen er å spørre hva du faktisk skal gjøre den dagen du ikke kan jobbe. Det er ikke diagnosen alene som bestemmer ytelsen. Samme familie kan bruke forskjellige ordninger i ulike perioder.

  • Hjemme med et sykt barn eller til sykdomsrelatert oppfølging: omsorgspenger.
  • Pleie et barn med kontinuerlig og sykdomsbetinget behov: pleiepenger.
  • Delta i nødvendig opplæring for å kunne gi omsorg: opplæringspenger.

Omsorgspenger dekker vanlige sykt barn-dager

Omsorgspenger brukes typisk ved influensa, omgangssyke, legebesøk eller oppfølgingsmøte som skyldes sykdom. De kan også brukes når den vanlige barnepasseren er syk. Ordningen gjelder som hovedregel ut kalenderåret barnet fyller 12 år, med mulighet for ekstra dager til og med året barnet fyller 18 ved langvarig sykdom eller funksjonshemning.

  • 10 dager ved ett eller to barn og 15 dager ved tre eller flere, som hovedregel per omsorgsperson.
  • Aleneomsorg kan etter søknad gi dobbelt antall dager.
  • Langvarig sykdom eller funksjonshemning kan gi ekstra dager.
  • Planleggingsdag, streik, skoleferie og ordinær kontroll uten sykdomsgrunn dekkes ikke.

Pleiepenger krever mer enn at barnet er sykt

Pleiepenger kan være aktuelt når barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie utover det som er normalt på grunn av sykdom, skade eller medfødt tilstand. Det er ikke krav om en bestemt diagnose, men pleiebehovet må ha sammenheng med sykdommen og normalt gjelde gjennom hele dagen. En lege i spesialisthelsetjenesten må dokumentere behovet.

  • Sykehusinnleggelse kan som hovedregel gi rett når du må være borte fra jobb for å være med barnet.
  • Hjemmeoppfølging kan omfattes når spesialisthelsetjenesten følger barnet.
  • Vanlig oppfølging i kommunen eller ekstra omsorg uten sykdomsbetinget, kontinuerlig pleiebehov er ikke nok alene.
  • Pleiepenger kan graderes når du arbeider delvis eller barnet er i et fast omsorgstilbud deler av tiden.

Opplæringspenger gjelder selve opplæringen

Opplæringspenger kan gis når opplæringen er nødvendig for at du skal kunne ta vare på et barn med funksjonshemning eller langvarig sykdom. Barnet kan være over 18 år. Kurset må gjennomføres ved en godkjent helseinstitusjon eller et godkjent spesialpedagogisk kompetansesenter, og legen må dokumentere hvorfor opplæringen er nødvendig.

  • Sykehus, BUP og enkelte kompetansesentre kan være godkjente arrangører.
  • Kurs fra brukerorganisasjon eller humanitær organisasjon gir ikke automatisk rett.
  • Ytelsen dekker kurs- og nødvendig reisetid, ikke hjemmelekser eller øvelser etter kurset.
  • Flere private omsorgspersoner kan få ytelsen samtidig når det er nødvendig.

Alle tre ytelsene krever et reelt inntektstap

Du må være borte fra arbeid og miste inntekt. For omsorgs- og opplæringspenger oppgir NAV at arbeidstid eller inntekt må være redusert minst 20 prosent, årsinntekten minst 68 275 kroner og alderen under 70 år. Som hovedregel må du ha arbeidet i minst fire uker. Lignende opptjeningskrav gjelder pleiepenger, men sjekk alltid den konkrete siden fordi unntak og kombinasjoner varierer.

  • Arbeidsavklaringspenger alene gir ikke automatisk opptjening til omsorgs- eller opplæringspenger.
  • Sykepenger, dagpenger, foreldre- og svangerskapspenger og andre omsorgsytelser kan i noen tilfeller likestilles med arbeid.
  • Du kan bare få dekning for tiden du ellers skulle ha arbeidet.

Beløpet beregnes av inntekten, ikke av kostnadene

Ytelsene erstatter tapt arbeidsinntekt og er ikke refusjon for behandling, kursavgift, reise eller ekstrautgifter i familien. NAV opplyser at omsorgs- og opplæringspenger dekker vanlig inntekt opp til 6 G, som tilsvarte 819 294 kroner i årsinntekt 29. juli 2026. Pleiepenger har også egne beregningsregler og kan kombineres med delvis arbeid.

  • Arbeidsgiver kan forskuttere og kreve refusjon, eller NAV kan betale direkte.
  • Inntektsmelding fra arbeidsgiver er ofte nødvendig når NAV skal beregne utbetalingen.
  • Meld fra om endret arbeidstid, inntekt, ferie eller omsorgssituasjon.

Dokumentasjonen skal svare på riktig spørsmål

En legeerklæring bør ikke bare oppgi diagnose. For ekstra omsorgsdager må den forklare hvorfor tilstanden gir markert høyere risiko for fravær. For pleiepenger må spesialistlegen beskrive det kontinuerlige pleiebehovet. For opplæringspenger må legen forklare hvorfor opplæringen er nødvendig, og kursstedet må dokumentere tid og innhold.

  • Omsorgspenger: bosted, aleneomsorg og langvarig sykdom når du søker ekstra dager.
  • Pleiepenger: legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten og opplysninger om pleie, arbeid og omsorgstilbud.
  • Opplæringspenger: legeerklæring, godkjent arrangør, kursprogram, tidspunkt og reisetid.
  • Alle: arbeidsplan, fravær og inntektsmelding når NAV ber om det.

Søknadsveien er forskjellig

Ordinære omsorgsdager brukes vanligvis gjennom arbeidsgiver uten søknad til NAV. Ekstra omsorgsdager og noen direkteutbetalinger må søkes. Pleiepenger og opplæringspenger krever egen søknad. For opplæringspenger kan NAV normalt etterbetale opptil tre måneder før måneden du søkte, men det tryggeste er å søke med en gang.

  • Informer arbeidsgiver tidlig, også når søknaden sendes til NAV.
  • Kontroller at arbeidsgiver har sendt inntektsmelding.
  • Ettersend dokumentasjon i riktig sak og ta vare på kvitteringen.
  • Les vedtaket for periode, gradering, meldeplikt og klagefrist.

Når situasjonen endrer seg, kan ytelsen også endre seg

Et kort sykdomsforløp kan utvikle seg til et omfattende pleiebehov, eller pleieperioden kan gå over til opplæring og tilrettelegging. Da bør du ikke bare fortsette å bruke den første ordningen. Sammenlign situasjonen på nytt med vilkårene og be NAV eller behandlingsstedet om hjelp til riktig dokumentasjon.

  • Gå fra omsorgspenger til pleiepenger når vilkårene for kontinuerlig sykdomsbetinget pleie kan være oppfylt.
  • Bruk opplæringspenger bare for den nødvendige opplæringstiden.
  • Unngå å kreve to ytelser for samme arbeidstime.