Bakgrunnen: en regel fra 2022 som skjermer barnetrygden

Fram til 2022 kunne kommuner regne barnetrygd som inntekt når de vurderte søknader om økonomisk sosialhjelp, noe som i praksis reduserte sosialhjelpen krone for krone mot barnetrygden familien mottok. Loven ble endret slik at barnetrygd ikke lenger skulle telle med i beregningen. Endringen var ment å gjøre at barnefamilier med lavest inntekt faktisk fikk nytte av barnetrygden, i stedet for at kommunen trakk beløpet fra i sosialhjelpen med den ene hånden det ble gitt med den andre.

  • Før 2022: barnetrygd kunne regnes som inntekt og redusere sosialhjelpen tilsvarende.
  • Etter 2022: barnetrygd holdes utenfor beregningen av økonomisk sosialhjelp.
  • Regelen gjelder generelt, uavhengig av hvor mange barn husstanden har.

Regjeringens forslag: telle barnetrygd med igjen, mot høyere satser

I forslaget til statsbudsjett for 2026, lagt fram 15. oktober 2025, foreslo regjeringen å reversere 2022-regelen. Barnetrygd skulle igjen kunne regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp. Pengene kommunene sparte på dette, skulle brukes til å øke de statlige veiledende satsene: mellom 7 og 38 prosent for barn og mellom 2 og 4 prosent for voksne, utover ordinær prisjustering. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng begrunnet økningen for barnesatsene med at den ville være i tråd med det Forbruksforskningsinstituttet SIFO mener er nødvendig for et forsvarlig livsopphold.

  • Forslaget ville økt satsen for enslige fra 8 300 til 8 500 kroner og for ektepar/samboere fra 13 800 til 14 300 kroner.
  • Barnesatser skulle økes mest, med SIFOs forbruksforskning som faglig grunnlag.
  • Regjeringen la vekt på at «alle relevante inntekter» burde telle med i en behovsprøvd ytelse.
  • Forslaget var altså en pakke: mer barnetrygd regnet som inntekt, mot høyere satser for alle.

Budsjettavtalen: Stortinget ba regjeringen la være

Forslaget møtte motstand fra flere partier, blant dem SV, som mente barnetrygd må være en rettighet uavhengig av om familien også mottar sosialhjelp. I budsjettavtalen mellom Ap, SV, Sp, Rødt og MDG ble regjeringens forslag om å regne barnetrygd som inntekt tatt ut. Partiene vedtok i stedet et anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å ikke foreslå endringer i sosialtjenesteloven som åpner for at barnetrygd kan regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp, i hele denne stortingsperioden.

  • Anmodningsvedtak: en formell bestilling fra Stortinget til regjeringen om å avstå fra en bestemt lovendring.
  • Vedtaket gjelder hele inneværende stortingsperiode, ikke bare budsjettåret 2026.
  • Fordi finansieringen falt bort, falt også grunnlaget for de store satsøkningene regjeringen hadde foreslått.

Dette er de faktiske satsene fra 1. januar 2026

Nav opplyser at de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp ble justert med 2,2 prosent fra 1. januar 2026, i tråd med anslått prisvekst i nasjonalbudsjettet - ikke den større økningen som lå i det opprinnelige forslaget. Satsene skal dekke løpende utgifter som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene. Bolig, strøm, transport og barns organiserte fritidsaktiviteter kommer i tillegg og vurderes separat.

  • Enslige: 8 300 kroner i måneden.
  • Ektepar eller samboere: 13 800 kroner i måneden.
  • Person i bofellesskap: 6 950 kroner i måneden.
  • Barn 0-5 år: 4 050 kroner. Barn 6-10 år: 4 150 kroner. Barn 11-17 år: 5 400 kroner.
  • Se Pengedryssets side om økonomisk sosialhjelp for hvordan satsene brukes sammen med en konkret vurdering av situasjonen din.

Slik henger dette sammen med Fredrikstad-saken

Da vi gikk gjennom Fredrikstad kommunes regnestykke for en enslig forsørger med sju barn, var barnetrygden én av fire poster i beregningen, og et sentralt stridspunkt var nettopp om det er rimelig at barnetrygd teller med når man vurderer hvor mye støtte en familie samlet får. SV-politiker Silje Louise Waters argumenterte da for at barnetrygden må være universell, også for dem som mottar sosialhjelp. Budsjettavtalen noen uker senere ga i praksis det synet gjennomslag på nasjonalt nivå, ved at forslaget om å telle barnetrygd som inntekt ble stanset.

  • Debatten om Fredrikstad-regnestykket handlet delvis om nøyaktig dette spørsmålet.
  • Utfallet i statsbudsjettet gjelder alle kommuner, ikke bare Fredrikstad.
  • Les regnestykket fra Fredrikstad for den fulle sammenhengen og de andre postene som inngikk der.

Hva betyr dette for deg som søker eller mottar sosialhjelp?

I praksis endrer ikke denne saken noe for deg som allerede kjenner reglene fra før 2026: barnetrygd skal fortsatt holdes utenfor når kommunen beregner sosialhjelp. Det som er verdt å sjekke, er at kommunens eget vedtak faktisk følger dette, og at satsene som brukes i vedtaket, stemmer med de statlige veiledende satsene eller kommunens egne, oppdaterte satser.

  • Kontroller at barnetrygd ikke er trukket fra eller lagt til som inntekt i vedtaket ditt.
  • Sammenlign satsen kommunen har brukt, med de statlige veiledende satsene over eller kommunens egne satser hvis de avviker.
  • Husk at satsene er et utgangspunkt. Kommunen skal uansett vurdere den konkrete situasjonen, og kan legge til eller trekke fra ut fra dokumenterte forhold.
  • Er du uenig i beregningen, står klagefristen og framgangsmåten i selve vedtaket.

Er saken avgjort for godt?

Nei. Anmodningsvedtaket binder regjeringen politisk for resten av denne stortingsperioden, men er ikke en permanent lovendring i seg selv - loven fra 2022 står fortsatt som den er. Et anmodningsvedtak kan i prinsippet endres av et nytt storting, eller følges opp annerledes av en ny regjering etter neste valg. Hold deg til den faktiske loven og NAVs gjeldende satser når du vurderer din egen sak, ikke til hva som til enhver tid diskuteres i budsjettforhandlinger.

  • Anmodningsvedtaket gjelder ut denne stortingsperioden, ikke på ubestemt tid.
  • Selve lovteksten fra 2022 er uendret og er det som faktisk regulerer om barnetrygd skal telle med.
  • Sjekk alltid NAVs oppdaterte satser og regelverk direkte hvis du er usikker på hva som gjelder når du søker.