Saken eskalerte til Stortinget 4. august

Regnestykket fra Fredrikstad kommune, opprinnelig bestilt av ordfører Arne Sekkelsten (H), fikk nytt liv da stortingsrepresentant Amalie Gunnufsen (H) tok det opp i NRKs Politisk kvarter tirsdag 4. august 2026. Gunnufsen viste til et regnestykke for en enslig forsørger med fire barn: 492 000 skattefrie kroner i året i sosialhjelp alene, som blir 588 000 kroner når barnetrygden regnes med. «Vi liker å tenke i Norge at det skal lønne seg å jobbe», uttalte hun, og mente eksempelet viste noe fundamentalt galt i systemet. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) svarte at det er «for enkelt å ta et regnestykke med en mor med sju barn» og bruke det til å konkludere at ytelsene generelt er for høye, siden svært få mottakere har så mange barn.

  • Debatten fant sted i NRKs Politisk kvarter tirsdag 4. august 2026.
  • Nytt eksempel: fire barn, 492 000 kroner i sosialhjelp, 588 000 kroner med barnetrygd inkludert.
  • Gunnufsen (H) mener regnestykket svekker arbeidslinjen. Stenseng (Ap) mener eksemplene er lite representative.

Regnestykket i seg selv er allerede gått gjennom post for post

Vi har tidligere kontrollert det opprinnelige sju-barns-eksempelet mot de offisielle satsene, post for post, og funnet at tallene i hovedsak stemmer med gjeldende regelverk. Denne artikkelen gjentar ikke den gjennomgangen. I stedet ser vi på et spørsmål regnestykkene ikke besvarer: hvor vanlig er situasjonen de beskriver?

  • Se vår fullstendige gjennomgang av 823 200-kroners-regnestykket for hvordan hver post er kontrollert mot Navs og Husbankens satser.
  • Denne artikkelen handler om noe annet: hva statistikken sier om det typiske sosialhjelpstilfellet, ikke om enkelteksemplet er riktig regnet.

SSBs tall: hva får et sosialhjelpstilfelle faktisk utbetalt?

SSB fører statistikk over norske kommuners sosialhjelpsutbetalinger gjennom KOSTRA-rapporteringen, i tabell 13995. Der oppgis blant annet gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned og gjennomsnittlig stønadstid for et sosialhjelpstilfelle, altså en husstand eller person som mottar sosialhjelp - uansett om det er en enslig uten barn, et par eller en stor barnefamilie. Vi har hentet ut hele datasettet direkte fra SSBs API for 2025, det nyeste året med fullstendige tall.

  • Datagrunnlag: SSB-tabell 13995, «Sosialhjelpstilfeller, utbetalt beløp og stønadstid», 2025-tall for 389 kommuneenheter.
  • «Sosialhjelpstilfelle» er en husstand eller person med et vedtak om sosialhjelp - ikke nødvendigvis en barnefamilie.
  • Tallene skiller ikke mellom husstander med og uten barn, og enda mindre etter hvor mange barn husstanden har.

Fredrikstad: 11 860 kroner i måneden, i snitt 6 måneder i året

I Fredrikstad, kommunen bak det opprinnelige regnestykket, var gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned 11 860 kroner i 2025, med en gjennomsnittlig stønadstid på 6 måneder. Ganger vi disse to tallene sammen, gir det en grov pekepinn på rundt 71 000 kroner i året for et gjennomsnittlig sosialhjelpstilfelle i kommunen - langt under både 588 000- og 823 200-kroners-eksemplene, men samtidig ikke direkte sammenlignbart, siden gjennomsnittet inkluderer alle typer husstander, ikke bare store barnefamilier som mottar støtte hele året.

  • Fredrikstad 2025: 11 860 kroner per stønadsmåned i snitt, 6 måneders gjennomsnittlig stønadstid.
  • Grov beregning: 11 860 × 6 ≈ 71 000 kroner i året for et gjennomsnittlig tilfelle - ikke direkte sammenlignbart med et enkelteksempel med sju barn hele året.
  • Antall sosialhjelpstilfeller i Fredrikstad i 2025: 3 365, ifølge samme SSB-tabell.

Resten av landet: Fredrikstad ligger nesten nøyaktig på snittet

Sammenligner vi med de andre kommunene SSB har tall for, ligger Fredrikstad påfallende nære midten. Det er ingenting i tallene som tyder på at Fredrikstad er en kommune med spesielt høye eller spesielt lave sosialhjelpsutbetalinger sammenlignet med resten av landet.

  • Landsgjennomsnitt (snitt av alle kommuner): 11 859 kroner per stønadsmåned - praktisk talt identisk med Fredrikstads eget tall.
  • Median for alle kommuner: 11 830 kroner per stønadsmåned.
  • Laveste kommune: Vevelstad, 5 333 kroner per stønadsmåned. Høyeste: Lørenskog, 18 033 kroner per stønadsmåned.
  • Gjennomsnittlig stønadstid på tvers av kommunene: knapt 5 måneder.

Er regnestykket dermed feil? Nei - men det er et unntak, ikke et gjennomsnitt

Disse tallene motbeviser ikke Fredrikstad-regnestykket. Regnestykket beskriver et konkret, mulig scenario for en husstand med mange barn, og hver enkelt post i det kan kontrolleres mot gjeldende satser, slik vi har gjort i vår tidligere gjennomgang. Det SSB-tallene viser, er noe annet: at en husstand med sju eller fire barn på sosialhjelp er statistisk uvanlig, og at gjennomsnittet for alle sosialhjelpsmottakere - uansett husstandsstørrelse - ligger svært langt unna disse eksemplene. Det er nettopp dette poenget Stenseng gjorde i debatten, og SSB-tallene gir et konkret grunnlag for den påstanden, uten at det sier noe om hvorvidt regnestykket i seg selv er riktig utregnet.

  • Regnestykket kan være riktig utregnet for det konkrete scenariet det beskriver, og samtidig lite representativt for det typiske sosialhjelpstilfellet.
  • SSBs tall bekrefter ikke eller avkrefter ikke satsene i regnestykket - de svarer på et annet spørsmål: hva er vanlig?
  • Statistikken bryter ikke ned utbetalinger etter antall barn i husstanden, så et eksakt "snitt for store barnefamilier" finnes ikke i dette datagrunnlaget.

Hva tallene ikke kan si noe om

Det er viktig å være ærlig om hva denne statistikken ikke viser. Den skiller ikke mellom kortvarige og langvarige mottakere, mellom enslige og familier, eller mellom husstander med ett og sju barn. Et gjennomsnitt kan også skjule store forskjeller: noen få husstander med spesielt høye utbetalinger, som en stor barnefamilie i en akutt situasjon, kan trekke opp et snitt uten at det er typisk for de fleste mottakerne.

  • Tallene sier ikke noe spesifikt om hvor mye en husstand med fire eller sju barn faktisk får i praksis - bare hva alle typer mottakere får i snitt.
  • Et gjennomsnitt kan påvirkes av noen få høye enkelttilfeller, uten at det betyr at de er vanlige.
  • For din egen sak: sjekk alltid de faktiske satsene i vår oversikt over statlige veiledende satser, og hva din egen kommune bruker i praksis.