Hva har faktisk skjedd i Sør-Odal?

Ifølge Glåmdalens gjennomgang av saksdokumentene har Sør-Odal kommune i praksis latt sosialhjelpssatsene ligge ett år bak de statlige veiledende satsene. Bakgrunnen var et innsparingsvedtak i budsjettet for 2025, der satsene ble videreført på 2024-nivå. I år var satsene justert opp til 2025-nivå, fortsatt bak dagens statlige nivå. Før sommerferien behandlet kommunestyret spørsmålet på nytt, og SV-politiker Sigrun Kristoffersen fikk gjennomslag for at kommunen heretter skal følge de statlige veiledende satsene fullt ut, uten etterslep.

  • Tidligere praksis: satsene fulgte statens nivå fra året før, ikke inneværende år.
  • Bakgrunn: innsparingstiltak vedtatt i budsjettet for 2025.
  • Nytt vedtak: kommunen følger nå de statlige veiledende satsene løpende, uten etterslep.
  • Nav Odal-leder Daniel Sundby-Bredesen anslår merkostnaden til rundt 500 000 kroner i året for kommunen.

Regnestykket: dette er postene som er kjent

Glåmdalen viser til et regneeksempel fra saksdokumentene for en enslig mor med to barn på 12 og 14 år, der den samlede skattefrie støtten fra stat og kommune blir 540 348 kroner i året. Vi har ikke sett den fullstendige tallrekken i selve saksframlegget, men artikkelen oppgir flere konkrete poster som forklarer det meste av summen.

  • Livsopphold: fastsettes etter satsen for en voksen og satsene for barn i riktig aldersgruppe. Se Pengedryssets side om økonomisk sosialhjelp for de gjeldende statlige satsene.
  • Husleie: Sør-Odal kommune bruker markedspris som utgangspunkt, med en gjennomsnittlig leiepris på 14 800 kroner i måneden for en bolig med tre soverom i kommunen.
  • Strøm: kommunen bruker en gjennomsnittlig utgift på 1 000 kroner i måneden i beregningen.
  • Bostøtte fra Husbanken: kan søkes i tillegg, og telles som inntekt når sosialhjelpen beregnes, slik at de to ordningene ses i sammenheng og ikke gir dobbel dekning av boutgiften.
  • Barnetrygd: 2 012 kroner per barn i måneden i 2026, uavhengig av inntekt - 4 024 kroner i måneden for to barn.

Hvorfor summen er høyere enn du kanskje forventer

Legger du sammen bare livsopphold etter statlig sats, husleie og strøm slik de er oppgitt over, kommer du et godt stykke under 540 348 kroner. Differansen forklares trolig av bostøtten, som i dette eksempelet - der moren er forutsatt uten egen inntekt eller formue - kan utgjøre et betydelig beløp i en kommune med denne leieprisen. Det er nettopp derfor bostøtte og sosialhjelp må ses i sammenheng: bostøtten er en reell utbetaling til husstanden, men reduserer samtidig hvor mye ekstra sosialhjelp som er nødvendig til boutgiften.

  • Vi oppgir ikke et eksakt kronebeløp for bostøttedelen, fordi vi ikke har sett den fulle beregningen i saksdokumentene.
  • Bruk Husbankens bostøttekalkulator for et anslag i din egen sak.
  • Prinsippet - at bostøtte telles som inntekt i sosialhjelpsberegningen - gjelder generelt, ikke bare i Sør-Odal.

Det viktigste poenget rekker langt utover Sør-Odal

Det mest overførbare funnet i denne saken er ikke kronebeløpet, men at kommuner ikke er bundet av de statlige veiledende satsene for sosialhjelp. En kommune kan lovlig sette egne satser, både høyere og lavere, og Sør-Odals egen historie med å ligge et år bak er et konkret eksempel på at «statlig veiledende sats» og «det du faktisk får i din kommune» kan være to forskjellige tall.

  • De statlige veiledende satsene er et utgangspunkt og en norm, ikke en rettighet til et bestemt beløp.
  • Din egen kommune kan ha lavere, høyere eller identiske satser sammenlignet med det statlige nivået.
  • Spør Nav-kontoret i din kommune om gjeldende satser i stedet for å legge et nasjonalt gjennomsnitt til grunn.
  • Pengedryssets side om økonomisk sosialhjelp oppdateres nå med denne presiseringen.

Hvorfor stiger sosialhjelpsutgiftene i Sør-Odal for øvrig?

Nav Odal peker også på en annen driver bak kostnadsveksten: andelen av sosialhjelpsutbetalingene som går til bosatte flyktninger, har økt fra rundt 16 prosent i 2023 til 32 prosent i første halvår av 2026, ifølge tall kontoret har hentet fram for Glåmdalen. Bakgrunnen er et rent finansieringsspørsmål: staten dekker kommunens utgifter til nybosatte flyktninger gjennom integreringstilskuddet de fem første årene. Blir noen værende på sosialhjelp lenger enn det, faller den statlige finansieringen bort, og kommunen dekker resten selv.

  • Integreringstilskuddet er en egen, statlig finansiert ordning rettet mot kommunen, ikke mot enkeltpersoner direkte.
  • Tilskuddsperioden er avgrenset til fem år etter bosetting.
  • Se Pengedryssets side om integreringstilskudd til kommuner for hvordan den ordningen er bygget opp.

Slik henger de tre sakene denne sommeren sammen

Denne saken er den tredje i samme tema-klynge denne sommeren. Fredrikstad-regnestykket viste hvor mye en familie kan motta samlet, og ble brukt som argument for et tak på ytelsene. Statsbudsjett-saken viste at Stortinget stanset forslaget om å telle barnetrygd som inntekt i sosialhjelpen. Sør-Odal-saken viser den motsatte bevegelsen lokalt: en kommune som velger å heve sine egne satser til statens nivå, med et konkret eksempel på hvor mye det utgjør for én husstand.

  • Les regnestykket fra Fredrikstad kommune for utgangspunktet i sommerens debatt.
  • Les artikkelen om barnetrygd og sosialhjelp i statsbudsjettet for den nasjonale avgjørelsen.
  • Denne artikkelen viser hvordan spørsmålet spiller seg ut i én enkelt kommune.