Kilden: to SSB-tabeller bygget på kommunenes egen rapportering

SSB publiserer tabell 14674 for eiendomsskatt og tabell 12842 for kommunale gebyrer knyttet til bolig, begge bygget på kommunenes KOSTRA-rapportering. Vi har hentet ut hele datasettet direkte fra SSBs API, samme metode som vi brukte for sosialhjelpssatsene. Eiendomsskatten er 2025-tall, det nyeste året SSB har fullstendige kommunetall for - 2026-tallene var stort sett ikke rapportert ennå da vi hentet ut dataene. Gebyrene er derimot 2026-tall, som allerede var nesten fullstendig rapportert.

  • Datagrunnlag: SSB-tabell 14674 (eiendomsskatt, 2025) og 12842 (gebyrer, 2026), 355 kommuner.
  • Fordi tallene er fra to ulike år, kan de ikke summeres til ett eksakt totaltall for én husholdning - men de viser samme mønster: store forskjeller mellom kommuner.
  • Gjennomsnittlig eiendomsskatt for boliger er bare rapportert for 247 av 355 kommuner. Der tallet mangler, viser vi i stedet satsen og bunnfradraget.

Hovedfunnet: 9 av 10 kommuner har eiendomsskatt

De fleste norske kommuner har innført eiendomsskatt, men et mindretall - ofte kommuner med sterk kommuneøkonomi fra før - har latt være.

  • 324 av 355 kommuner (91 prosent) hadde eiendomsskatt i 2025.
  • 31 kommuner hadde det ikke, blant dem flere store og folkerike kommuner: Bærum, Asker, Drammen, Sandefjord, Tønsberg, Larvik, Færder og Lier.
  • Generell sats varierer fra 1 til 7 promille. Loven setter et tak på 4 promille for bolig- og fritidseiendom og 7 promille for annen eiendom, og ingen av kommunene i datasettet ligger over dette.
  • Kilde for regelverket: eigedomsskattelova § 13.

Gebyrene varierer mer enn skatten

Mens eiendomsskatt er valgfri for kommunen, er gebyrene for avfall, avløp, vann og feiing kostnadsdekkende - kommunen skal verken tjene eller tape på dem. Likevel er spennet mellom kommunene stort, trolig fordi faste kostnader til rør, anlegg og innsamling fordeles på svært ulikt antall innbyggere.

  • Årdal: 9 707 kroner i året - lavest i landet.
  • Trondheim: 12 655 kroner. Stavanger: 11 959 kroner.
  • Median for alle kommuner: 17 445 kroner. Gjennomsnitt: 18 084 kroner.
  • Marker: 38 775 kroner i året - høyest i landet, nesten fire ganger så mye som Årdal.
  • Aremark: 34 506 kroner. Engerdal: 33 665 kroner.

Storby eller distrikt avgjør ofte mer enn politikk

Et tydelig mønster i tallene er at gebyrene sjelden følger de vanlige politiske skillelinjene. Både billige og dyre kommuner finnes på tvers av landsdeler og partifarge. Det som går igjen blant de dyreste, er lite folketall og spredt bosetting - Marker, Aremark og Engerdal har alle under 3 000 innbyggere. De billigste, som Årdal, Trondheim og Stavanger, har enten mange innbyggere å fordele faste kostnader på eller en kommuneøkonomi som gjør at gebyrene kan holdes lavere.

  • Kombinerer vi gebyrer med gjennomsnittlig eiendomsskatt for bolig (der SSB har begge tall), er Marker dyrest med 44 149 kroner i året, foran Aremark og Engerdal.
  • Årdal er billigst i samme sammenligning med 12 910 kroner i året, foran Bindal og Randaberg.
  • Det er altså ikke storbyene som er dyrest for boligeieren når skatt og gebyrer ses under ett - det er ofte små distriktskommuner.

Oslos særpreg: lav sats, men høyt bunnfradrag

Oslo illustrerer hvorfor satsen alene ikke forteller hele historien. Kommunen har en relativt lav generell sats på 3,7 promille og en differensiert bolig-sats på 2,35 promille, men et bunnfradrag på 4,7 millioner kroner - langt over de fleste andre kommuner. Det betyr at boliger under den grensen ikke betaler eiendomsskatt i det hele tatt, mens dyrere boliger skattlegges av verdien over grensen.

  • Oslo: sats 2,35 promille for bolig, bunnfradrag 4,7 millioner kroner, gjennomsnittlig eiendomsskatt for bolig 1 939 kroner i året.
  • Bergen: sats 2,6 promille for bolig, bunnfradrag 750 000 kroner, gjennomsnittlig eiendomsskatt for bolig 5 532 kroner.
  • Sammenligning av satser alene undervurderer derfor hvor mye en konkret bolig faktisk skattlegges - bunnfradraget kan bety mer enn selve satsen.

Hva bør du sjekke i din egen kommune?

Denne oversikten viser mønsteret på tvers av landet, ikke et eksakt tall for din egen bolig. Både eiendomsskatt og gebyrer beregnes ut fra konkrete forhold ved eiendommen din.

  • Sjekk kommunens egen eiendomsskattetakst for boligen din, ikke bare den generelle satsen.
  • Sjekk om kommunen har bunnfradrag, og hvor stort det er - det kan gjøre en lav sats i praksis enda lavere for din bolig.
  • Gebyrene i denne oversikten gjelder en standard boligeiendom. Faktisk vannforbruk, boligstørrelse og om du har vannmåler kan endre beløpet.
  • Er du uenig i takseringen av boligen din, har kommunen en egen klagefrist og -prosess for eiendomsskatt.

Søk opp din egen kommune

Vi har laget et eget oppslagsverktøy med samme datagrunnlag som denne artikkelen, der du kan søke opp eiendomsskatt og alle fire gebyrene for din kommune direkte.

  • Verktøyet viser sats, bunnfradrag og gjennomsnittlig eiendomsskatt for bolig, samt gebyrene for avfall, avløp, vann og feiing hver for seg.
  • Se også oppslagsverktøyet for sosialhjelpssatser, bygget med samme metode fra en annen SSB-tabell.